Kompetanseprofilen

Da jeg startet som lærer, hadde jeg en vurderingspraksis som liknet måten jeg selv ble vurdert på da jeg var elev. Etter hvert tema får man en prøve. Så får man igjen prøven med litt markeringer, en tilbakemelding og en karakter.

Iløpet av året samler man sammen prøvekarakterene i en tabell og setter terminkarakter som ikke er langt unna gjennomsnittet av prøvekarakterene, men med mest vekt på de siste, og spesielt på store prøver, type tentamen.

De fleste datasystemene vi bruker i skolen ser ut til å være bygget rundt denne logikken. Når man skal ha oversikt over vurderinger i et fag, får man oversikt over vurderingssituasjoner med tilhørende karakter. Selvfølgelig, når prøvene er i ulike tema, kan man lese litt hva som er styrker og svakheter. Men når jeg vil ha oversikt over elevenes kompetanse er det jo egentlig en oversikt sortert etter kompetansemål som er interessant.

Dette har jeg syslet endel med de siste to årene. Elevene mine har fått karakterer i kompetansemålene istedet for på vurderingssituasjonen. Det har betydd at elevene på de fleste prøver har fått flere karakterer, ettersom de fleste prøver tester flere kompetansemål.

Vurderingsoversikten er da en oversikt over kompetansemålene med nivået i hvert mål, uttrykt 1-6.

Kompetanseoversikt i fysikk 1.
Kompetanseoversikt i fysikk 1.

Dette skoleåret har jeg gått et skritt videre. Kompetanseprofilen elevene mine får i matematikk er nå en oversikt over alle ferdigheter i faget inndelt i kompetansemål (rader) og tre nivåer (kolonner). Dette dokumentet ser jeg på som et arbeidsdokument. Det skal være en mest mulig oppdatert oversikt for meg og eleven over hva eleven kan og ikke. Hver vurderingssituasjon er en mulighet til å oppdatere denne profilen. I denne tankegangen gir da heller ikke mening å gi en karakter på prøvene.

Utdrag av kompetanseprofil i matematikk
Utdrag av kompetanseprofil i matematikk. Her vises to av mange kompetansemål i faget. Eleven behersker rasjonale uttrykk, men kan jobbe mer med potensreglene.

Dette arbeidsdokumentet kan gi elevene en systematisk måte å jobbe med faget på. Istedet for at elevene leser igjennom side x til side y og gjør mest mulig av oppgavene, oppfordrer jeg elevene til å se i kompetanseprofilen på hvilke ferdigheter som skal testes på neste prøve: hva kan jeg og hva kan jeg ikke? Elevene krysser av for seg selv hva de kan og ikke. Så kan de begynne på laveste nivå å tilegne seg ferdighetene de mangler steg for steg og krysse av etterhvert som de føler at de mestrer det.

Når jeg nå kommer til slutten av skoleåret, ser jeg på kompetansemål for kompetansemål: kan eleven alt på begynnernivå: Da blir det 2. Noen få på «under utvikling-kompetent»: Da blir det 3 i det kompetansemålet. Alt på kompetent og i tillegg noe på fremragende: 5. Kan eleven alle ferdigheter innenfor kompetansemålet: 6. osv.

Kompetanseprofilen