La elevene bygge noe sammen

NRK Ytring 8.desember skriver stipendiat Øystein Skundberg om hvordan lærere bruker flinke jenter som «buffere» mellom urolige gutter i gruppearbeidet. I gruppearbeid vil det alltid også være slik at noen melder seg ut, sier Skundberg, og konkluderer med at gruppearbeid er noe elevene helst bør slippe.

Jeg mener Skundberg her heller barnet ut med badevannet. Dersom vi ønsker at skolen skal være relevant for fremtidens arbeidsliv og for det samfunnet vi ønsker å forberede elevene på, da må elevene lære å beherske samarbeid[2]. Og for ikke å snakke om all læringen som kan skje når elevene jobber sammen, samhandler, hjelper hverandre, utveksler ideer og gir hverandre tilbakemeldinger[]. Selv om det noen ganger kan være vondt og vanskelig å arbeide i team, betyr ikke det at vi kan skåne elevene. Tvert imot betyr det at elevene må få lov til å prøve og feile, på skolen.

Når elever blir brukt som buffer, og gruppemedlemmer melder seg ut av arbeidet, da er det ikke gruppearbeid i seg selv som er problemet. Problemet da er at gruppene er satt sammen på galt grunnlag, at elevene ikke har fått veiledning i hvordan de skal fungere som team, og kanskje at oppgaven de har fått ikke egner seg for gruppearbeid.

Elever trenger veiledning for å fungere som team. Så hva kjennetegner fungerende team? I blant annet [1] oppsummeres noen faktorer:

  • Klare felles mål. Gruppen må definere sammen hva som regnes som «godt nok», og hva de jobber sammen mot. Medlemmene må forplikte seg til målet. En vanlig utfordring er at elevene deler oppgavene mellom seg, og deretter ikke tar ansvar for gruppens samlede mål utover oppgavene de har fått tildelt. Å ta ansvar for gruppens mål innebærer at man ikke kan lene seg tilbake og si “jeg er ferdig med min del” før gruppens mål er nådd.
  • Teamet må være godt ledet. Innsats må rettes inn mot målet. Ifølge [1] vil elever som regel vegre seg for å velge en leder. Men ledelsesfunksjoner kan utføres av flere på gruppen, så lenge man er bevisstgjort på at lederoppgavene blir utført. Et par vanlige ledelsesoppgaver er å passe på at vi fokuserer på målet, bruker tiden fornuftig og å samle gruppen til møte når det blir nødvendig.
  • Riktig fordeling av teamarbeid vs individuelle oppgaver. Det er for eksempel lite rasjonelt at hele gruppen sitter rundt samme dataskjerm og diskuterer enkeltsetninger i en rapport. Men å diskutere hvor gruppen skal videre eller prosjektets overordnede utvikling er mer riktig å gjøre felles.
  • Teamet må jobbe i et støttende miljø. Gruppemedlemmer må være lojale mot teamets felles beslutninger. Medlemmene må støtte hverandre, med hjelp, konstruktive tilbakemeldinger og oppmuntring. En utfordring her er at man kan vegre seg for å gi konstruktiv kritikk til andre elevers arbeid. Dette krever at elevene blir trygge i gruppesituasjonen.

Å oppnå disse tingene er langt fra enkelt, men jeg trur det hjelper å jobbe for å oppnå dem. En måte å bevisstgjøre elevene på mål, ledelse, rollefordeling og gruppemiljø, er at elevene skriver teamkontrakt ved dannelse av gruppen. Det er også enklere dersom elevene jobber i samme gruppe over tid, man trenger tid for å lære hvordan teamet fungerer og på å bli trygge på hverandre. Videre er nok gruppearbeidet nærmest umulig om elevene ikke er motiverte, ikke ulikt annen undervisning. Som i annen undervising hjelper det når oppgaven evner å vekke nysgjerrighet eller skaperlyst.

De mest intense undervisningsøktene jeg har, er når elevene jobber sammen for å f.eks. bygge den sterkeste/kuleste broen. Det er få læreropplevelser som er bedre enn se gnisten hos elevene som sammen lager en bro av blomsterpinner og fyrstikker som tåler over 25 kg.

Referanser

[1]Morten Levin and Monica Rolfsen.Arbeid i Team. Læring og utvikling i team. Fagbokforlaget, Bergen, 2004.

[2]Ludvigsenutvalget. Nou 2014:7 elevenes læring i fremtidens skole. et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet.

Advertisements
La elevene bygge noe sammen