Elevene som skapere!

Opplæringa må gi rom for skapingstrongen åt elevane, og samtidig vekkje deira glede ved det andre yter.

Generell del av læreplanen

Tema for denne måneden er planter. Jonas og to av hans medelever: Petter og Lise, har bestemt seg for å bygge et lite minidrivhus hvor de skal dyrke tomater. Jonas har lyst til å begynne byggingen med en gang, men først må de lage en skisse sier Petter. Men hvordan, og hvilken skala? De booker lærer for å få veiledning. I mellomtiden prøver Lise å finne ut hva planter og spesielt tomater trenger for å vokse. Hva slags lys, hvor mye vann, hva slags næringsstoffer. På nettstedet hun leser står det noe om pH som hun ikke skjønner bæret av.

Lærer kommer, og ber dem å tenke over hvor stort de har tenkt drivhuset skal være, og hvor stort arket er. Hvilken målestokk gjør at drivhustegningen får plass på arket? Petter begynner å tenke og regne, Jonas følger med. Men før læreren går videre til neste gruppe spør Lise om hjelp. pH? Dette har læreren allerede fått flere spørsmål om idag, og sier han skal snakke med naturfagslæreren.

Naturfagslæreren er med i neste økt og gir etter litt forberedelse en liten innføring for de som vil være med i rommet ved siden av. Lise tar med seg Petter, mens Jonas fortsetter med tegningen. De lærer hva pH er, hvordan de kan måle det, og hva som kan endre pH.

I prosjektet om planter rekker gruppa til Jonas over kompetansemål fra naturfag, matematikk, kunst og håndverk.


Det har de siste årene vokst frem et par bevegelser her i landet, hvor kunst, håndverk og realfag går hånd i hånd: Makerbevegelsen og Kidsa koder. Disse bevegelsene handler om det samme: om å skape noe. For å få en idé om hva å skape kan bety her: ta en titt på instructables.com. Se hva folk lager! Lamper med actionfigurer, blinkende armbånd, automatiske drivhus og kattematere. Jeg slutter aldri å bli imponert over hva jeg finner på det nettstedet. Så mye kreativitet, så mye entusiasme, så mye skaperlyst. Og ikke minst, alt de lærer seg for å få det til: treskjæring, søm, elektronikk, programmering, kjemi, plastikk, 3D-design.

Dette trenger vi mer av i skolen! Læring gjennom skaping. Jeg trur man f.eks. kan lære mye om planter av å lage et drivhus og gro tomater. Man må både anvende kunnskap, og man får også testet kunnskapen på en veldig konkret måte hvis man for eksempel ser at tomatene visner og må finne ut hva som gikk galt. I tillegg trur jeg man kan utløse mye indre motivasjon for læring hos elevene. Når Lise leser om vanning, næringsstoffer og lærer om pH, så er det fordi målet er å få tomatene til å gro best mulig, ikke fordi det står på læreplanen og kanskje kommer på en prøve. Når Jonas og Petter lærer om målestokk og teknisk tegning (og konstruksjon?), så er det fordi de vil designe et fint minidrivhus.

Så hvordan skal vi utløse denne skaperlysten og kreativiteten? For å utløse indre motivasjon, kreativitet og mot, trur jeg man må være bevisst på hva slags vurdering man legger opp til. Det må være rom for å feile. Elevene må føle seg trygge på det å feile dersom de skal tørre å begi seg ut på dristige prosjekter. La oppgavene være åpne, gi rom til at elevene kan finne på egne løsninger. Utfordre elevene, kast de på dypt vann, men forsikre dem om at du skal hjelpe med å svømme dersom de får behov for det.

La elevene lære gjennom å skape. Ta de med på sløyden i matematikktimen. Samarbeid på tvers av fagene. Et skapende prosjekt kan naturlig favne flere fag. Mange skoler har allerede en slags makerspace i form av trearbeid og tekstil. Utvid mulighetene med f.eks. 3D-printer og Arduino. Lær elevene hvordan de bruker de tilgjengelige verktøyene, lær dem nødvendig HMS, se om du tør å slippe de litt løs.

Advertisements
Elevene som skapere!

Skylapper og rom til å feile

Et kjent fenomen i psykologien, er at eksterne insentiver – som f.eks. en belønning i klingende mynt – kan skjerpe og innsnevre fokus. Dette kan fungere godt for enkle repeterende oppgaver. Men når man skal løse mer komplekse problemer, kan dette virke mot sin hensikt. Innsnevret fokus innebærer skylapper med tanke på å klare å se alternative løsninger. Dan Pink har et glimrende foredrag om dette på TED.

Jeg opplever i min egen praksis at karakterer kan fungere samme måte. Når jeg setter igang prosjekter har jeg lært at jeg må være forsiktig når jeg snakker med elevene om hva som kjennetegner ulike karakterer. Hvis jeg gir konkrete vurderingskriterier, blir disse veldig fort en oppskrift som elevene følger til punkt og prikke. Noen ganger kan det være ønskelig, dersom det er en liste med konkrete ferdigheter elevene må mestre: f.eks. bruke 1. eller 2.kvadratsetning til å faktorisere et uttrykk, eller kunne forklare sammenhengen mellom jordens energibalanse og drivhuseffekten.

Men hvis jeg vil at elevene skal være kreative og modige og finne egne løsninger, da føler jeg faktisk at jeg ikke kan være så konkret. Hvis elevene skal lage et elektronisk produkt, har jeg kanskje noen få krav, som f.eks. at produktet skal inneholde en sensor. Men jeg har faktisk ikke lyst til å svare på hva slags produkt elevene må lage for å oppnå beste karakter. Jeg har heller ikke lyst til å gi en konkret liste med ferdigheter som skal vises igjennom prosjektet, for ulike produkter kan kreve litt ulike ferdigheter. Jeg vet også at hvis elevene får den listen, så blir det fort et spørsmål om hvordan oppnå god karakter på enkleste tryggeste måte. Det ville jeg selv kanskje også gjort?

Nei, jeg vil at elevene skal fokusere på å gjøre et prosjekt som er interessant, modig, lærerikt. Jeg vil at elevene selv skal finne ut hva de synes vil være et godt produkt. Jeg vil gjerne diskutere med elevene hva som kjennetegner et godt prosjekt og et godt produkt, både i starten av prosjektet og underveis. Skrive noen stikkord sammen. Men jeg ikke lenger lyst – i et slikt prosjekt – å gi dem den ferdige oppskriften i en tabell hvor karakterene (i ord eller i tall) står i den øverste raden, for da kommer skylappene på.

Fra ungdomsskolen og opp må vi likevel forholde oss til standpunktkarakterene til slutt. Jeg vil på tross av dette kanskje si til elevene mine at de – gud forby – ikke skal tenke på karakteren, selv om den kommer. Jeg vil de skal fokusere på å gjøre et godt prosjekt, lage et interessant produkt. Kanskje blir prosjektet for ambisiøst, kanskje feiler de, men sluttproduktet er ikke grunnlaget for vurderingen.

Kompetansen de oppnår er det som skal vurderes. Poenget er at dersom de gjør et godt forsøk på å lage et interessant produkt som inneholder en sensor, så kommer den gode kompetansen som et resultat av dette: de må lære seg mye elektronikk, om sensorer og om design for å lage et slikt produkt. Og jeg som lærer skal sørge for å veilede elevene igjennom prosjektet slik at de kommer på et spor med mye læring underveis.

Jeg trur elevene trenger å bli sluppet litt fri i for å være kreative og modige. De må føle at de trygt kan gjøre det dristige vanskelige prosjektet, som kanskje blir en fiasko, uten å ende opp med en dårlig karakter på vitnemålet. Det må være lov å feile. Om ikke elevene har rom for å feile i skolen går vi glipp av mye verdifull læring. Dette trur jeg også gjelder rektorer og lærere, men det får vi spare til en annen gang..

Skylapper og rom til å feile